Mobiloperatørenes utfordringer

Mobiloperatørene står overfor mange utfordringer fremover. Som jeg nevnte i en tidligere kommentar så var vi for 10–15 år siden helt i verdenstoppen innen mobil, både når det gjaldt bruk, og ikke minst tjenester og innovasjon https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/.

Nå blir norske mobiloperatører utfordret på mange områder. Hvis de ikke skjerper seg, vil de om ikke altfor lenge stå igjen kun som en bit-pipe for trafikk. Utfordrerne står i kø, både norske og utenlandske. Google, Apple og Facebook stjeler allerede omsetning fra de norske aktørene. Banker, kredittkortselskaper og andre nyetableringer vil ha sin del når det gjelder mobilbetaling. Spotify, Netflix og tilsvarende leverer innhold hvor operatørene ikke tjener penger men kun leverer nettet og hastighetene.

Og her er nettopp et av de store problemene for de norske mobiloperatørene. De bygger nett, og de bygger hastighet. NetCom har hatt 4G i tre år, Telenor har nettopp lansert. Men hva dette nettet skal fylles med har de ikke tenkt så nøye på. De reklamerer med raskere oppdatering av Facebook, film på mobilen og annet. Men dette er tjenester hvor operatøren ikke har inntjening. De tjener kun penger på trafikken. Og her vil det bli kjempekonkurranse fremover. Prisene på datapakker vil gå ned, og da minsker marginene til operatørene. I tillegg skjønner ikke den vanlige forbruker hvorfor han skal kunne oppdatere Facebook raskere, ikke kan han snakke fortere heller. Den jevne forbruker vil heller ha skikkelig og stabil dekning der han ferdes, fremfor å høre om fordelene av en tall/bokstav-forkortelse han ikke vet hva betyr!

TeliaSonera gikk tidlig ut og sa de ville sperre for tjenester som Skype, Viber, WhatsApp og lignende (VOIP). Dette måtte de senere gå tilbake på. Og her ser vi tydelig hvor desperate operatørene er etter å sikre sine inntekter i stedet for å søke etter nye. Mobiloperatørene må begynne å ta kundene på alvor. Kundene søker de tjenestene de vil ha, ikke de tjenestene operatørene påtvinger dem. Og nekter man kunder tjenester de vil ha i 2012, får man selv et stort problem. Kundene hopper raskt og lekende lett over til en annen operatør.

Marginkravet på operatørene er i ferd med å kvele all innovasjon, nytenkning og kreativitet. Det kan se ut som det har blitt viktigere å spare én million fremfor å investere to og sitte igjen med 10 mill. Blant de ansatte er det en konstant frykt for å miste jobben, fordi den eneste løsningen ledelsen ser er å sparke medarbeidere for å kutte kostnader. Dette fremmer ikke kreativitet og nytenkning. Jeg vil oppfordre de norske mobiloperatørene til å satse offensivt. Hvis ikke tror jeg de store utenlandske aktørene vil overkjøre oss her oppe i nord. Tenk kreativt, få frem tjenester kundene vil ha. Gjør det enkelt og greit for dem å ta i bruk nye tjenester.

Alt er imidlertid ikke helt mørkt for operatørene. Partnersamarbeid blir enda viktigere fremover. Og det har noen av dem skjønt. Det er mange andre selskaper enn mobiloperatørene som er flinke til å lage produkter og tjenester som operatørenes kunder ønsker. Mobiloperatørens oppgave blir å distribuere de beste tjenestene ut til kundene. Det kan være musikk, film eller annet innhold. Eksempler på dette er Spotify med NetCom og Wimp med Canal Digital. Men hvorfor har ingen gjort et samarbeid med Netflix? I stedet sitter Telenor og krangler med TV 2 om tilgangen og pris på kanaler. Igjen havner man i bakleksa og mister farten man burde ha for å tilby gode tjenester til kundene sine!

Norske mobiloperatører konkurrerer med hverandre stort sett på pris og hastighet. Men nå må de få opp øynene, så ikke store tunge utenlandske aktører overkjører oss, og vi blir sittende igjen med kun å bygge mobilmaster her i Norge!

Reklame

Matkurs på Mathallen

Gled dere alle matinteresserte for nå lanserer vi en helt ny type matkurs!
19. November braker det løs. Bare å melde seg på.

http://www.aperitif.no/mat-og-vinkurs/Matkurs-19.-november-i-Oslo-Grunnkurs-i-saus-paa-Mathallen

Matkursene ved Kulinarisk Akademi er unike, for her lager du selv herlige retter sammen med Norges beste kokker. I forbindelse med åpningen av deres nye avdeling i Mathallen kan vi nå introdusere de første av en serie nye matkurs!
Grunnkurs i saus er det første temaet vi skal takle nå i november over et tre timers intensivt kurs.

Grand Marnier – Frankrikes mest solgte likør

Alle burde ha en flaske Grand Marnier tilgjenglig. Både som innhold i Coctails og som ingrediens i desserter. Grand Marnier brukes blandt annet i drinkene Grand Cosmopolitan og B-52.

Les hele historien bak Grand Marnier, få inspirasjon og ikke minst oppskrifter her:

http://www.aperitif.no/Vintips/brennevin/Historien-bak-Grand-Marnier

Kos dere også med ukens drink, Grand’o. God helg!

http://www.aperitif.no/Vintips/ukens-drink/Soet-og-trendy-drink-med-appelsinlikoer

Mediebransjens utfordringer

Oppfølging til disse artiklene:

https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/

https://mariushalle.com/2012/10/08/innholdsbransjens-utfordringer/

«Innhold gir livet mening!»

Hvordan skal man tjene penger på sitt innhold? Dette spørsmålet har mediene stilt seg siden digitaliseringen startet for 10–15 år siden.

Nye medietjenester er mer datatunge enn tidligere. Nå skal det være film og spill i HD–kvalitet. Redaksjonelt innhold blir stadig oftere levert som en kombinasjon av tekst og bevegelige bilder. Heldigvis er vi tidlig ute med å bygge et høyhastighets- (4G) mobilnett som kan transportere fremtidens tjenester. Så gjenstår det å fylle dette nettet med spennende, norske tjenester.

Nordmenn ønsker lokalt innhold. Nordmenn vil se på NRK og TV 2 fremfor CNN. Dette gir mediebransjen i Norge en mulighet. Men de må posisjonere seg riktig. Utfordringen er å få betalt for dette innholdet.

Musikkbransjen har klart å snu en negativ trend. Årsaken er at det er skapt brukervennlige tjenester som er så gode at du og jeg faktisk vil betale.

Her må norske aviser og forlag følge med. Enn så lenge har de ikke lyktes vil jeg påstå. De må pakketere og prise sitt innhold på en måte som gjør at det er enkelt å betale, samtidig som leseren opplever en verdi som han/hun er villig til å betale for. Det må tenkes kreativt og nytt. Men ikke for kreativt slik at forbrukeren blir forvirret. Det enkle er ofte det beste. Ikke minst er riktig kompetanse viktig. Det er stor forskjell å skrive for søk, kontra det å skrive for et magasin. Dette må alle nettjournalister ta innover seg.

TV 2 har vært flinke med sitt Sumo-produkt. De er til stede på alle plattformer med gode, brukervennlige applikasjoner som folk gjerne betaler for. De har bra innhold pakketert på en brukervennlig måte. Da går det også an å ta betalt. Men hva gjør de nå når Netflix har lansert ? Her blir igjen norske aktører utfordret av de utenlandske.  Jeg håper TV 2, NRK, Viasat, Comoyo og alle de andre tar en offensiv tilnærming til Netflix sin inntreden i det norske markedet. Det er på langt nær sikkert at de vinner kunder fremover fordi de har norskt innhold, nå når alle konsumenter her i landet plutselig har enkel og rimelig tilgang til ”hele Hollywood” uavhenig av plattform.

Medieaktører må være til stede på alle terminaler, det være seg pc, nettbrett og mobil. Dagens kunder vil konsumere innhold uavhengig av tid, sted og dings. Utfordring blir å ha nok ressurser til faktisk å være tilstede i alle kanaler.

Hovedutfordringen for alle bedrifter vil alltid være å øke inntjeningen samtidig som man kutter kostnader. Som leder av et nisjenettsted, http://www.aperitif.no, merker jeg dette på kroppen. Hvordan skal man klare å være tilstede med tilrettelagt  innhold for alle plattformer ? Det koster. Men vi ser at vi ikke har noe annet valg. Alternativet er værre. Da vil vi miste lesere.

Dersom man heller ikke legger til rette for annonsering gjennom sin mobile kanal har man et problem. Her vil veksten komme fremover. PwC hevdet tidligere i år at inntekter fra annonsering på mobil vil vokse med 25 % i året. Dermed blir det viktig å tilrettelegge slik reklame på en måte som ikke støter bort leseren. De som klarer å kombinere annonsering med forbrukerbetalt innhold tror jeg blir vinnerne på sikt. Jeg tror norske forbrukere vil forvente at det tradisjonelle innholdet de er vant til er gratis og reklamefinansiert. Men jeg tror også at det er stor betalingsvilje for ulikt innhold og andre konsepter de ikke finner ”gratis” på nett. Selvfølgelig om innholdet er bra nok!

Amarone poesi

Hva er vel bedre enn litt Amarone poesi nå når vi går inn i høstmørket ?

Les denne flotte artikkelen som tar for seg Amaronens poetiske sider samtidig som du tilegner deg kunnskap om Amarone!

http://www.aperitif.no/Vintips/vin/Tettpakket-poesi

Salget av Amarone i Norge har gått rett til værs de siste årene. Ifjor ble det solgt Amarone for 54 millioner her til lands (ref. Nrk)

 

Vin for dummies

Går du med et ønske om å bli en bedre vinkjenner vil jeg anbefale et kurs med Toralf Bølgen mandag 17. oktober.

Da får du muligheten til å lære tips og triks fra en av landets fremste vinkjennere. Og ikke minst du får smake mye god vin!

Dette kurset er et must for «vin-dummies» etter min mening 🙂

http://www.aperitif.no/mat-og-vinkurs/Vinkurs-17.-oktober-Laer-aa-smake-vin-med-Toralf-Boelgen

Vin

Innholdsbransjens utfordringer

Oppfølging til denne artikkelen: https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/

“Content is king, distribution is everything”

I dag er det ikke mange store, norske innholdsaktører igjen. Aspiro, som var den største, har blitt splittet opp og deler er solgt. Dette gjør de for å tilpasse seg den nye tiden. Nå fokuserer de på streaming-tjenester som musikk og tv.

Har svenskene her vært flinkere enn oss? De har et helt annet driv når det gjelder å komme med nye produkter og tjenester. Svenskene tok frem Spotify. De klarte å lage en musikktjeneste som vi er villige til å betale for. Norge kommer etter med Wimp.

Svenskene er også lengre fremme enn oss når det gjelder film. I Sverige er det flere aktører, blant annet Headweb og Voddler, som tilbyr filmstreaming på ulike terminaler, det være seg mobil, nettbrett, pc, tv og playstation.

Svenskene ligger altså foran oss når det gjelder nytenkning og innovasjon på innholdssiden. Har de bedre støtteordninger for gründerbedrifter over Kjølen? Er nordmenn late som et resultat av oljen?

Fra å være først ute med nye tjenester ligger vi nå bak våre gode naboer. Heldigvis klarer vi å kopiere noen av de svenske initiativene – som nevnte Wimp.

Men iPhone åpnet for andre muligheter – også for nordmenn.

Alle bedrifter med respekt for seg selv har gått mann av huse for å skaffe seg en app. I middagsselskaper og andre sosiale lag kunne bedriftseiere og markedsfolk skryte av appen sin. Og plutselig var de en ”innovativ” bedrift.

 Hvem tjener penger på apper ?

I dag drukner de ulike app-butikkene over av bedrifts-apper. Men hvem tjener penger på dem? Jo, utviklerne.

Dette er takket være at alle større bedrifter bruker mye penger for å kunne tilby den beste appen. Her er vi gode. Både på å bruke penger, men også på selve utviklingssiden. Selv om prisnivået for en app i Norge er svært høyt, ligger vi langt fremme i internasjonal målestokk på app-utvikling. Det vi må passe på er at ikke vi blir tatt igjen også på dette innholdsområdet, ved at vi priser oss ut eller lar kreativiteten hvile.

Noen enkeltstående personer har også klart å gjøre gode penger på apper. Et eksempel er Wordfeud. Suksesskriteriene er å få distribuert appen sin world wide. Da kan man oppnå volumer som gjør at pengene tikker inn, enten i form av stykksalg eller reklamesalg.

Klarer man å få distribusjon rundt appen sin kan man tjene penger. Da er det ikke nødvendigvis innholdet som er det viktigste.