Mediebransjens utfordringer

Oppfølging til disse artiklene:

https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/

https://mariushalle.com/2012/10/08/innholdsbransjens-utfordringer/

«Innhold gir livet mening!»

Hvordan skal man tjene penger på sitt innhold? Dette spørsmålet har mediene stilt seg siden digitaliseringen startet for 10–15 år siden.

Nye medietjenester er mer datatunge enn tidligere. Nå skal det være film og spill i HD–kvalitet. Redaksjonelt innhold blir stadig oftere levert som en kombinasjon av tekst og bevegelige bilder. Heldigvis er vi tidlig ute med å bygge et høyhastighets- (4G) mobilnett som kan transportere fremtidens tjenester. Så gjenstår det å fylle dette nettet med spennende, norske tjenester.

Nordmenn ønsker lokalt innhold. Nordmenn vil se på NRK og TV 2 fremfor CNN. Dette gir mediebransjen i Norge en mulighet. Men de må posisjonere seg riktig. Utfordringen er å få betalt for dette innholdet.

Musikkbransjen har klart å snu en negativ trend. Årsaken er at det er skapt brukervennlige tjenester som er så gode at du og jeg faktisk vil betale.

Her må norske aviser og forlag følge med. Enn så lenge har de ikke lyktes vil jeg påstå. De må pakketere og prise sitt innhold på en måte som gjør at det er enkelt å betale, samtidig som leseren opplever en verdi som han/hun er villig til å betale for. Det må tenkes kreativt og nytt. Men ikke for kreativt slik at forbrukeren blir forvirret. Det enkle er ofte det beste. Ikke minst er riktig kompetanse viktig. Det er stor forskjell å skrive for søk, kontra det å skrive for et magasin. Dette må alle nettjournalister ta innover seg.

TV 2 har vært flinke med sitt Sumo-produkt. De er til stede på alle plattformer med gode, brukervennlige applikasjoner som folk gjerne betaler for. De har bra innhold pakketert på en brukervennlig måte. Da går det også an å ta betalt. Men hva gjør de nå når Netflix har lansert ? Her blir igjen norske aktører utfordret av de utenlandske.  Jeg håper TV 2, NRK, Viasat, Comoyo og alle de andre tar en offensiv tilnærming til Netflix sin inntreden i det norske markedet. Det er på langt nær sikkert at de vinner kunder fremover fordi de har norskt innhold, nå når alle konsumenter her i landet plutselig har enkel og rimelig tilgang til ”hele Hollywood” uavhenig av plattform.

Medieaktører må være til stede på alle terminaler, det være seg pc, nettbrett og mobil. Dagens kunder vil konsumere innhold uavhengig av tid, sted og dings. Utfordring blir å ha nok ressurser til faktisk å være tilstede i alle kanaler.

Hovedutfordringen for alle bedrifter vil alltid være å øke inntjeningen samtidig som man kutter kostnader. Som leder av et nisjenettsted, http://www.aperitif.no, merker jeg dette på kroppen. Hvordan skal man klare å være tilstede med tilrettelagt  innhold for alle plattformer ? Det koster. Men vi ser at vi ikke har noe annet valg. Alternativet er værre. Da vil vi miste lesere.

Dersom man heller ikke legger til rette for annonsering gjennom sin mobile kanal har man et problem. Her vil veksten komme fremover. PwC hevdet tidligere i år at inntekter fra annonsering på mobil vil vokse med 25 % i året. Dermed blir det viktig å tilrettelegge slik reklame på en måte som ikke støter bort leseren. De som klarer å kombinere annonsering med forbrukerbetalt innhold tror jeg blir vinnerne på sikt. Jeg tror norske forbrukere vil forvente at det tradisjonelle innholdet de er vant til er gratis og reklamefinansiert. Men jeg tror også at det er stor betalingsvilje for ulikt innhold og andre konsepter de ikke finner ”gratis” på nett. Selvfølgelig om innholdet er bra nok!

Innholdsbransjens utfordringer

Oppfølging til denne artikkelen: https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/

“Content is king, distribution is everything”

I dag er det ikke mange store, norske innholdsaktører igjen. Aspiro, som var den største, har blitt splittet opp og deler er solgt. Dette gjør de for å tilpasse seg den nye tiden. Nå fokuserer de på streaming-tjenester som musikk og tv.

Har svenskene her vært flinkere enn oss? De har et helt annet driv når det gjelder å komme med nye produkter og tjenester. Svenskene tok frem Spotify. De klarte å lage en musikktjeneste som vi er villige til å betale for. Norge kommer etter med Wimp.

Svenskene er også lengre fremme enn oss når det gjelder film. I Sverige er det flere aktører, blant annet Headweb og Voddler, som tilbyr filmstreaming på ulike terminaler, det være seg mobil, nettbrett, pc, tv og playstation.

Svenskene ligger altså foran oss når det gjelder nytenkning og innovasjon på innholdssiden. Har de bedre støtteordninger for gründerbedrifter over Kjølen? Er nordmenn late som et resultat av oljen?

Fra å være først ute med nye tjenester ligger vi nå bak våre gode naboer. Heldigvis klarer vi å kopiere noen av de svenske initiativene – som nevnte Wimp.

Men iPhone åpnet for andre muligheter – også for nordmenn.

Alle bedrifter med respekt for seg selv har gått mann av huse for å skaffe seg en app. I middagsselskaper og andre sosiale lag kunne bedriftseiere og markedsfolk skryte av appen sin. Og plutselig var de en ”innovativ” bedrift.

 Hvem tjener penger på apper ?

I dag drukner de ulike app-butikkene over av bedrifts-apper. Men hvem tjener penger på dem? Jo, utviklerne.

Dette er takket være at alle større bedrifter bruker mye penger for å kunne tilby den beste appen. Her er vi gode. Både på å bruke penger, men også på selve utviklingssiden. Selv om prisnivået for en app i Norge er svært høyt, ligger vi langt fremme i internasjonal målestokk på app-utvikling. Det vi må passe på er at ikke vi blir tatt igjen også på dette innholdsområdet, ved at vi priser oss ut eller lar kreativiteten hvile.

Noen enkeltstående personer har også klart å gjøre gode penger på apper. Et eksempel er Wordfeud. Suksesskriteriene er å få distribuert appen sin world wide. Da kan man oppnå volumer som gjør at pengene tikker inn, enten i form av stykksalg eller reklamesalg.

Klarer man å få distribusjon rundt appen sin kan man tjene penger. Da er det ikke nødvendigvis innholdet som er det viktigste.