Nytt selskap med lang historie

Molte_logoWebcast, Toxic, Mikla, Video Workshop og redaksjonen i Sportmedia har slått seg sammen til ett selskap, under navnet Molte AS. Sammen leverer vi et bredt spekter av tjenester og et rikere produksjonsmiljø for innhold.

Molte hjelper deg med alt fra utvikling av visuell identitet til omfattende 3D-animasjoner, redaksjonell bistand, publikasjoner, annonser, brosjyrer og annen grafisk formgivning. Molte er også ett av landets største tilbyder av live video-overføring på internett (webcast).

Vi er så heldige at vi har noen av Norges største selskap og merkevarer på kundelisten. Norges Fotballforbund, Telenor, Statoil, Eltek, Kreftforeningen, NAF, Orkla, Nets, Skarland Press og Teknisk Ukeblad er noen av de som er med på å gjøre arbeidsdagen vår utfordrende og spennende.

Din content partner
For å knytte varige kunde-relasjoner trenger selskaper og merkevarer en stadig økende mengde engasjerende innhold. Med bred kompetanse og alt produksjonsutstyr ‘på huset’ kan vi hjelpe deg med alt fra å bygge og etablere egne kanaler til å fylle dine eksisterende kanaler med riktig innhold.

Reklamer

Innholdsbransjens utfordringer

Oppfølging til denne artikkelen: https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/

“Content is king, distribution is everything”

I dag er det ikke mange store, norske innholdsaktører igjen. Aspiro, som var den største, har blitt splittet opp og deler er solgt. Dette gjør de for å tilpasse seg den nye tiden. Nå fokuserer de på streaming-tjenester som musikk og tv.

Har svenskene her vært flinkere enn oss? De har et helt annet driv når det gjelder å komme med nye produkter og tjenester. Svenskene tok frem Spotify. De klarte å lage en musikktjeneste som vi er villige til å betale for. Norge kommer etter med Wimp.

Svenskene er også lengre fremme enn oss når det gjelder film. I Sverige er det flere aktører, blant annet Headweb og Voddler, som tilbyr filmstreaming på ulike terminaler, det være seg mobil, nettbrett, pc, tv og playstation.

Svenskene ligger altså foran oss når det gjelder nytenkning og innovasjon på innholdssiden. Har de bedre støtteordninger for gründerbedrifter over Kjølen? Er nordmenn late som et resultat av oljen?

Fra å være først ute med nye tjenester ligger vi nå bak våre gode naboer. Heldigvis klarer vi å kopiere noen av de svenske initiativene – som nevnte Wimp.

Men iPhone åpnet for andre muligheter – også for nordmenn.

Alle bedrifter med respekt for seg selv har gått mann av huse for å skaffe seg en app. I middagsselskaper og andre sosiale lag kunne bedriftseiere og markedsfolk skryte av appen sin. Og plutselig var de en ”innovativ” bedrift.

 Hvem tjener penger på apper ?

I dag drukner de ulike app-butikkene over av bedrifts-apper. Men hvem tjener penger på dem? Jo, utviklerne.

Dette er takket være at alle større bedrifter bruker mye penger for å kunne tilby den beste appen. Her er vi gode. Både på å bruke penger, men også på selve utviklingssiden. Selv om prisnivået for en app i Norge er svært høyt, ligger vi langt fremme i internasjonal målestokk på app-utvikling. Det vi må passe på er at ikke vi blir tatt igjen også på dette innholdsområdet, ved at vi priser oss ut eller lar kreativiteten hvile.

Noen enkeltstående personer har også klart å gjøre gode penger på apper. Et eksempel er Wordfeud. Suksesskriteriene er å få distribuert appen sin world wide. Da kan man oppnå volumer som gjør at pengene tikker inn, enten i form av stykksalg eller reklamesalg.

Klarer man å få distribusjon rundt appen sin kan man tjene penger. Da er det ikke nødvendigvis innholdet som er det viktigste.