Mobiloperatørenes utfordringer

Mobiloperatørene står overfor mange utfordringer fremover. Som jeg nevnte i en tidligere kommentar så var vi for 10–15 år siden helt i verdenstoppen innen mobil, både når det gjaldt bruk, og ikke minst tjenester og innovasjon https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/.

Nå blir norske mobiloperatører utfordret på mange områder. Hvis de ikke skjerper seg, vil de om ikke altfor lenge stå igjen kun som en bit-pipe for trafikk. Utfordrerne står i kø, både norske og utenlandske. Google, Apple og Facebook stjeler allerede omsetning fra de norske aktørene. Banker, kredittkortselskaper og andre nyetableringer vil ha sin del når det gjelder mobilbetaling. Spotify, Netflix og tilsvarende leverer innhold hvor operatørene ikke tjener penger men kun leverer nettet og hastighetene.

Og her er nettopp et av de store problemene for de norske mobiloperatørene. De bygger nett, og de bygger hastighet. NetCom har hatt 4G i tre år, Telenor har nettopp lansert. Men hva dette nettet skal fylles med har de ikke tenkt så nøye på. De reklamerer med raskere oppdatering av Facebook, film på mobilen og annet. Men dette er tjenester hvor operatøren ikke har inntjening. De tjener kun penger på trafikken. Og her vil det bli kjempekonkurranse fremover. Prisene på datapakker vil gå ned, og da minsker marginene til operatørene. I tillegg skjønner ikke den vanlige forbruker hvorfor han skal kunne oppdatere Facebook raskere, ikke kan han snakke fortere heller. Den jevne forbruker vil heller ha skikkelig og stabil dekning der han ferdes, fremfor å høre om fordelene av en tall/bokstav-forkortelse han ikke vet hva betyr!

TeliaSonera gikk tidlig ut og sa de ville sperre for tjenester som Skype, Viber, WhatsApp og lignende (VOIP). Dette måtte de senere gå tilbake på. Og her ser vi tydelig hvor desperate operatørene er etter å sikre sine inntekter i stedet for å søke etter nye. Mobiloperatørene må begynne å ta kundene på alvor. Kundene søker de tjenestene de vil ha, ikke de tjenestene operatørene påtvinger dem. Og nekter man kunder tjenester de vil ha i 2012, får man selv et stort problem. Kundene hopper raskt og lekende lett over til en annen operatør.

Marginkravet på operatørene er i ferd med å kvele all innovasjon, nytenkning og kreativitet. Det kan se ut som det har blitt viktigere å spare én million fremfor å investere to og sitte igjen med 10 mill. Blant de ansatte er det en konstant frykt for å miste jobben, fordi den eneste løsningen ledelsen ser er å sparke medarbeidere for å kutte kostnader. Dette fremmer ikke kreativitet og nytenkning. Jeg vil oppfordre de norske mobiloperatørene til å satse offensivt. Hvis ikke tror jeg de store utenlandske aktørene vil overkjøre oss her oppe i nord. Tenk kreativt, få frem tjenester kundene vil ha. Gjør det enkelt og greit for dem å ta i bruk nye tjenester.

Alt er imidlertid ikke helt mørkt for operatørene. Partnersamarbeid blir enda viktigere fremover. Og det har noen av dem skjønt. Det er mange andre selskaper enn mobiloperatørene som er flinke til å lage produkter og tjenester som operatørenes kunder ønsker. Mobiloperatørens oppgave blir å distribuere de beste tjenestene ut til kundene. Det kan være musikk, film eller annet innhold. Eksempler på dette er Spotify med NetCom og Wimp med Canal Digital. Men hvorfor har ingen gjort et samarbeid med Netflix? I stedet sitter Telenor og krangler med TV 2 om tilgangen og pris på kanaler. Igjen havner man i bakleksa og mister farten man burde ha for å tilby gode tjenester til kundene sine!

Norske mobiloperatører konkurrerer med hverandre stort sett på pris og hastighet. Men nå må de få opp øynene, så ikke store tunge utenlandske aktører overkjører oss, og vi blir sittende igjen med kun å bygge mobilmaster her i Norge!

Reklamer

Innholdsbransjens utfordringer

Oppfølging til denne artikkelen: https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/

“Content is king, distribution is everything”

I dag er det ikke mange store, norske innholdsaktører igjen. Aspiro, som var den største, har blitt splittet opp og deler er solgt. Dette gjør de for å tilpasse seg den nye tiden. Nå fokuserer de på streaming-tjenester som musikk og tv.

Har svenskene her vært flinkere enn oss? De har et helt annet driv når det gjelder å komme med nye produkter og tjenester. Svenskene tok frem Spotify. De klarte å lage en musikktjeneste som vi er villige til å betale for. Norge kommer etter med Wimp.

Svenskene er også lengre fremme enn oss når det gjelder film. I Sverige er det flere aktører, blant annet Headweb og Voddler, som tilbyr filmstreaming på ulike terminaler, det være seg mobil, nettbrett, pc, tv og playstation.

Svenskene ligger altså foran oss når det gjelder nytenkning og innovasjon på innholdssiden. Har de bedre støtteordninger for gründerbedrifter over Kjølen? Er nordmenn late som et resultat av oljen?

Fra å være først ute med nye tjenester ligger vi nå bak våre gode naboer. Heldigvis klarer vi å kopiere noen av de svenske initiativene – som nevnte Wimp.

Men iPhone åpnet for andre muligheter – også for nordmenn.

Alle bedrifter med respekt for seg selv har gått mann av huse for å skaffe seg en app. I middagsselskaper og andre sosiale lag kunne bedriftseiere og markedsfolk skryte av appen sin. Og plutselig var de en ”innovativ” bedrift.

 Hvem tjener penger på apper ?

I dag drukner de ulike app-butikkene over av bedrifts-apper. Men hvem tjener penger på dem? Jo, utviklerne.

Dette er takket være at alle større bedrifter bruker mye penger for å kunne tilby den beste appen. Her er vi gode. Både på å bruke penger, men også på selve utviklingssiden. Selv om prisnivået for en app i Norge er svært høyt, ligger vi langt fremme i internasjonal målestokk på app-utvikling. Det vi må passe på er at ikke vi blir tatt igjen også på dette innholdsområdet, ved at vi priser oss ut eller lar kreativiteten hvile.

Noen enkeltstående personer har også klart å gjøre gode penger på apper. Et eksempel er Wordfeud. Suksesskriteriene er å få distribuert appen sin world wide. Da kan man oppnå volumer som gjør at pengene tikker inn, enten i form av stykksalg eller reklamesalg.

Klarer man å få distribusjon rundt appen sin kan man tjene penger. Da er det ikke nødvendigvis innholdet som er det viktigste.