http://www.mobilen.no/artikler/mobiloperatorenes-utfordringer/113965
Kategoriarkiv: Mobil
Mobiloperatørenes utfordringer
Mobiloperatørene står overfor mange utfordringer fremover. Som jeg nevnte i en tidligere kommentar så var vi for 10–15 år siden helt i verdenstoppen innen mobil, både når det gjaldt bruk, og ikke minst tjenester og innovasjon https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/.
Nå blir norske mobiloperatører utfordret på mange områder. Hvis de ikke skjerper seg, vil de om ikke altfor lenge stå igjen kun som en bit-pipe for trafikk. Utfordrerne står i kø, både norske og utenlandske. Google, Apple og Facebook stjeler allerede omsetning fra de norske aktørene. Banker, kredittkortselskaper og andre nyetableringer vil ha sin del når det gjelder mobilbetaling. Spotify, Netflix og tilsvarende leverer innhold hvor operatørene ikke tjener penger men kun leverer nettet og hastighetene.
Og her er nettopp et av de store problemene for de norske mobiloperatørene. De bygger nett, og de bygger hastighet. NetCom har hatt 4G i tre år, Telenor har nettopp lansert. Men hva dette nettet skal fylles med har de ikke tenkt så nøye på. De reklamerer med raskere oppdatering av Facebook, film på mobilen og annet. Men dette er tjenester hvor operatøren ikke har inntjening. De tjener kun penger på trafikken. Og her vil det bli kjempekonkurranse fremover. Prisene på datapakker vil gå ned, og da minsker marginene til operatørene. I tillegg skjønner ikke den vanlige forbruker hvorfor han skal kunne oppdatere Facebook raskere, ikke kan han snakke fortere heller. Den jevne forbruker vil heller ha skikkelig og stabil dekning der han ferdes, fremfor å høre om fordelene av en tall/bokstav-forkortelse han ikke vet hva betyr!
TeliaSonera gikk tidlig ut og sa de ville sperre for tjenester som Skype, Viber, WhatsApp og lignende (VOIP). Dette måtte de senere gå tilbake på. Og her ser vi tydelig hvor desperate operatørene er etter å sikre sine inntekter i stedet for å søke etter nye. Mobiloperatørene må begynne å ta kundene på alvor. Kundene søker de tjenestene de vil ha, ikke de tjenestene operatørene påtvinger dem. Og nekter man kunder tjenester de vil ha i 2012, får man selv et stort problem. Kundene hopper raskt og lekende lett over til en annen operatør.
Marginkravet på operatørene er i ferd med å kvele all innovasjon, nytenkning og kreativitet. Det kan se ut som det har blitt viktigere å spare én million fremfor å investere to og sitte igjen med 10 mill. Blant de ansatte er det en konstant frykt for å miste jobben, fordi den eneste løsningen ledelsen ser er å sparke medarbeidere for å kutte kostnader. Dette fremmer ikke kreativitet og nytenkning. Jeg vil oppfordre de norske mobiloperatørene til å satse offensivt. Hvis ikke tror jeg de store utenlandske aktørene vil overkjøre oss her oppe i nord. Tenk kreativt, få frem tjenester kundene vil ha. Gjør det enkelt og greit for dem å ta i bruk nye tjenester.
Alt er imidlertid ikke helt mørkt for operatørene. Partnersamarbeid blir enda viktigere fremover. Og det har noen av dem skjønt. Det er mange andre selskaper enn mobiloperatørene som er flinke til å lage produkter og tjenester som operatørenes kunder ønsker. Mobiloperatørens oppgave blir å distribuere de beste tjenestene ut til kundene. Det kan være musikk, film eller annet innhold. Eksempler på dette er Spotify med NetCom og Wimp med Canal Digital. Men hvorfor har ingen gjort et samarbeid med Netflix? I stedet sitter Telenor og krangler med TV 2 om tilgangen og pris på kanaler. Igjen havner man i bakleksa og mister farten man burde ha for å tilby gode tjenester til kundene sine!
Norske mobiloperatører konkurrerer med hverandre stort sett på pris og hastighet. Men nå må de få opp øynene, så ikke store tunge utenlandske aktører overkjører oss, og vi blir sittende igjen med kun å bygge mobilmaster her i Norge!
Mediebransjens utfordringer
Oppfølging til disse artiklene:
https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/
https://mariushalle.com/2012/10/08/innholdsbransjens-utfordringer/
«Innhold gir livet mening!»
Hvordan skal man tjene penger på sitt innhold? Dette spørsmålet har mediene stilt seg siden digitaliseringen startet for 10–15 år siden.
Nye medietjenester er mer datatunge enn tidligere. Nå skal det være film og spill i HD–kvalitet. Redaksjonelt innhold blir stadig oftere levert som en kombinasjon av tekst og bevegelige bilder. Heldigvis er vi tidlig ute med å bygge et høyhastighets- (4G) mobilnett som kan transportere fremtidens tjenester. Så gjenstår det å fylle dette nettet med spennende, norske tjenester.
Nordmenn ønsker lokalt innhold. Nordmenn vil se på NRK og TV 2 fremfor CNN. Dette gir mediebransjen i Norge en mulighet. Men de må posisjonere seg riktig. Utfordringen er å få betalt for dette innholdet.
Musikkbransjen har klart å snu en negativ trend. Årsaken er at det er skapt brukervennlige tjenester som er så gode at du og jeg faktisk vil betale.
Her må norske aviser og forlag følge med. Enn så lenge har de ikke lyktes vil jeg påstå. De må pakketere og prise sitt innhold på en måte som gjør at det er enkelt å betale, samtidig som leseren opplever en verdi som han/hun er villig til å betale for. Det må tenkes kreativt og nytt. Men ikke for kreativt slik at forbrukeren blir forvirret. Det enkle er ofte det beste. Ikke minst er riktig kompetanse viktig. Det er stor forskjell å skrive for søk, kontra det å skrive for et magasin. Dette må alle nettjournalister ta innover seg.
TV 2 har vært flinke med sitt Sumo-produkt. De er til stede på alle plattformer med gode, brukervennlige applikasjoner som folk gjerne betaler for. De har bra innhold pakketert på en brukervennlig måte. Da går det også an å ta betalt. Men hva gjør de nå når Netflix har lansert ? Her blir igjen norske aktører utfordret av de utenlandske. Jeg håper TV 2, NRK, Viasat, Comoyo og alle de andre tar en offensiv tilnærming til Netflix sin inntreden i det norske markedet. Det er på langt nær sikkert at de vinner kunder fremover fordi de har norskt innhold, nå når alle konsumenter her i landet plutselig har enkel og rimelig tilgang til ”hele Hollywood” uavhenig av plattform.
Medieaktører må være til stede på alle terminaler, det være seg pc, nettbrett og mobil. Dagens kunder vil konsumere innhold uavhengig av tid, sted og dings. Utfordring blir å ha nok ressurser til faktisk å være tilstede i alle kanaler.
Hovedutfordringen for alle bedrifter vil alltid være å øke inntjeningen samtidig som man kutter kostnader. Som leder av et nisjenettsted, http://www.aperitif.no, merker jeg dette på kroppen. Hvordan skal man klare å være tilstede med tilrettelagt innhold for alle plattformer ? Det koster. Men vi ser at vi ikke har noe annet valg. Alternativet er værre. Da vil vi miste lesere.
Dersom man heller ikke legger til rette for annonsering gjennom sin mobile kanal har man et problem. Her vil veksten komme fremover. PwC hevdet tidligere i år at inntekter fra annonsering på mobil vil vokse med 25 % i året. Dermed blir det viktig å tilrettelegge slik reklame på en måte som ikke støter bort leseren. De som klarer å kombinere annonsering med forbrukerbetalt innhold tror jeg blir vinnerne på sikt. Jeg tror norske forbrukere vil forvente at det tradisjonelle innholdet de er vant til er gratis og reklamefinansiert. Men jeg tror også at det er stor betalingsvilje for ulikt innhold og andre konsepter de ikke finner ”gratis” på nett. Selvfølgelig om innholdet er bra nok!
Innholdsbransjens utfordringer
Oppfølging til denne artikkelen: https://mariushalle.com/2012/10/01/norge-var-verdensmestere/
“Content is king, distribution is everything”
I dag er det ikke mange store, norske innholdsaktører igjen. Aspiro, som var den største, har blitt splittet opp og deler er solgt. Dette gjør de for å tilpasse seg den nye tiden. Nå fokuserer de på streaming-tjenester som musikk og tv.
Har svenskene her vært flinkere enn oss? De har et helt annet driv når det gjelder å komme med nye produkter og tjenester. Svenskene tok frem Spotify. De klarte å lage en musikktjeneste som vi er villige til å betale for. Norge kommer etter med Wimp.
Svenskene er også lengre fremme enn oss når det gjelder film. I Sverige er det flere aktører, blant annet Headweb og Voddler, som tilbyr filmstreaming på ulike terminaler, det være seg mobil, nettbrett, pc, tv og playstation.
Svenskene ligger altså foran oss når det gjelder nytenkning og innovasjon på innholdssiden. Har de bedre støtteordninger for gründerbedrifter over Kjølen? Er nordmenn late som et resultat av oljen?
Fra å være først ute med nye tjenester ligger vi nå bak våre gode naboer. Heldigvis klarer vi å kopiere noen av de svenske initiativene – som nevnte Wimp.
Men iPhone åpnet for andre muligheter – også for nordmenn.
Alle bedrifter med respekt for seg selv har gått mann av huse for å skaffe seg en app. I middagsselskaper og andre sosiale lag kunne bedriftseiere og markedsfolk skryte av appen sin. Og plutselig var de en ”innovativ” bedrift.
Hvem tjener penger på apper ?
I dag drukner de ulike app-butikkene over av bedrifts-apper. Men hvem tjener penger på dem? Jo, utviklerne.
Dette er takket være at alle større bedrifter bruker mye penger for å kunne tilby den beste appen. Her er vi gode. Både på å bruke penger, men også på selve utviklingssiden. Selv om prisnivået for en app i Norge er svært høyt, ligger vi langt fremme i internasjonal målestokk på app-utvikling. Det vi må passe på er at ikke vi blir tatt igjen også på dette innholdsområdet, ved at vi priser oss ut eller lar kreativiteten hvile.
Noen enkeltstående personer har også klart å gjøre gode penger på apper. Et eksempel er Wordfeud. Suksesskriteriene er å få distribuert appen sin world wide. Da kan man oppnå volumer som gjør at pengene tikker inn, enten i form av stykksalg eller reklamesalg.
Klarer man å få distribusjon rundt appen sin kan man tjene penger. Da er det ikke nødvendigvis innholdet som er det viktigste.
Appworks og Gulltasten
Appworks er en svært nyttig arena for alle bedrifter som ønsker tilstedeværelse på mobile plattformer. Og med dagens utvikling burde dette gjelde absolutt alle bedrifter. Kjenn din besøkelsestid den 8. november.
http://www.appworks.no/content/
I tillegg til et stort faglig program kan kvelden avsluttes sammen med mobilbransjen, som feirer seg selv med den årlige Gulltasten.
Norge var verdensmestere!
Med Apple og Googles inntog i mobilmarkedet har det skjedd store endringer de siste årene. Telefonene er blitt «smarte», kundene mer avanserte, og innhold konsumeres på telefonene som aldri før.
Men hva med det norske innholdsmarkedet? Det som startet som et eventyr mot slutten av nitti-tallet og fortsatte som en rakett inn i vårt årtusen.
Norge var et foregangsland og ble lagt merke til ute i verden. Det dukket opp nye aktører som lagde nye tjenester. Betalingsvilligheten var høy. Kundene var opptatt av å personifisere telefonene sine. En typisk norsk kunde begynte å lese aviser via WAP samtidig som han/hun kjøpte en ringetone eller et spill. I vårt naboland Sverige sjekket man aksjekursen, og det var det.
Det ble etablert en felles modell (CPA) for innholdsleverandører mellom NetCom og Telenor som la grunnlaget for at selskaper kunne tilby sine tjenester via operatørenes nett og få betalt fra sluttkundene. På den måten ble det enkelt å markedsføre tjenestene sine til alle norske mobilkunder. Eksempelvis kunne en innholdsleverandør inngå avtale med Telenor og NetCom og dermed tilby sitt innhold til alle mobilkunder i Norge. Nordmenn var kreative, og stadig nye tjenester så dagens lys, noen bedre og mer underholdende enn andre.
Mobiloperatørene i andre land klarte ikke å samarbeide på samme måte som i Norge (kanskje bortsett fra Japan). Dermed ble Norge en verdensmester på SMS-tjenester
Tidlig på 2000-tallet fikk jeg hver mandag en drøss henvendelser fra personer som hadde »verdens beste» SMS-tjeneste. Da hadde diskusjonen gått på diverse nachspiel i helgen: Hvordan kan man tjene penger på SMS-tjenester? I dag diskuteres i stedet hvilke apper man burde ha.
Hva har skjedd på disse årene – fra vi var et foregangsland på innholdsområdet til der vi er i dag?
Jo, Apple lanserte iPhone.
Nå kunne man selge innholdet sitt direkte til sluttkunden via App Store. Store, tunge aktører kunne enkelt distribuere innholdet sitt direkte til sluttkunder i hele verden. Man var ikke lenger avhengig av lokale integratorer.
Spillaktører som EA Games og Gameloft trengte ikke lenger norske samarbeidspartnere. Norske tilretteleggere av innhold ble overflødige.
Samtidig som strengere reguleringer av bransjen fra myndighetene side gjorde levevilkårene mer utfordrende. Dette medførte at dersom man skulle opprettholde samme omsetning som tidligere, måtte man markedsføre på mer spekulative måter.
Det dukket opp ulike varianter av abonnementstjenester, og mye ble skrevet med liten tekst i annonseringen. På MTV gikk reklamene så fort over skjermen at vilkårene for tjenestene druknet. Det var alt fra diverse IQ-tester til ringetoneabonnement.
Kunder trodde de bestilte en sang, men i virkeligheten hadde de sagt ja til ringetoneabonnement som løp til det aktivt ble stoppet.
I Norge ble det fokusert veldig lite på nye tjenester. Man så heller på hvordan «pakketere» eksisterende tjenester på nye måter. De innovative og spennende ideene druknet i forsøkene på å tjene mest mulig penger. Det var en kortsiktig strategi….
I stedet for å bruke posisjonen vi hadde bygget opp som et innovativt land når det gjaldt innhold på mobil, ble vi tatt igjen, samt forbikjørt av andre aktører. Innovasjonen og de spennende tjenestene stoppet opp!
Mobilbetaling
Mobiloperatørenes mulighet
Operatørenes eneste mulighet
Geir Sand Nilsen skriver i sin kommentar fra 19. September, http://www.mobilen.no/artikler/jobber-i-oppoverbakke/112821 , at teleoperatørene jobber i oppoverbakke med å få innpass med en ny mobilbetalingsmodell.
Jeg mener derimot at et slikt samarbeid er operatørenes eneste mulighet om de skal ta del i fremtidens mobilbetaling. Gjør ikke teleoperatørene noe aktivt nå vil de kun bli en bitpipe for fremtidens belaingstransaksjoner der de kun står for transport av data over mobilnettet.
Den store utfordringer er om de kommer med en løsning som er brukervennlig nok samtidig som den er sikker nok.
I dag jobber ”alle” med løsninger for mobilbetaling. Bankene, operatørene, aktører som PayPal og Payex, Apple med passport, Nets, bankID etc. Her gjelder det å få etablert en standard som sluttkundene vil favne om. De som klarer det blir vinnerne i markedet.
Det er noen elementer som må være på plass for å lykkes.
1.Løsningen må være brukervennlig.
Her ha de norske operatørene en utfordring dersom de velger en løsning som i Sverige, WyWallet. Kunden må her forhåndsregistrere seg ved å opprette en konto. Telenor har forsøkt dette med mobilhandel tidligere uten suksess. Men NSB benytter i dag en slik registrering i sin APP og har stor suksess med denne. Det er hvordan kunden opplever prosessen som bestemmer om den er enkel nok eller ikke.
2. Løsningen må være sikker.
Den må oppleves sikker for kunden samtidig som den faktisk er like sikker som å bruke et bankkort. SMS-betaling fungerer fint for småkjøp. Men for større beløp må andre sikkerhetsmekanismer inn. Du skal som forbruker føle deg helt trygg på at ingen kan misbruke den betalingsløsningen du velger. Her har operatørene en jobb å gjøre. Men klarer de det har de store muligheter for å lykkes.
Slik jeg ser det blir det viktig for operatørene å tilpasse seg det norske markedet med norske kunder. Det må lages løsninger som nordmenn vil benytte. Og de må ikke nødvendigvis være lik løsningene svenskene benytter. Her blir det veldig viktig at Telenor, TeliaSonera og Tele2 faktisk klarer å samarbeide. Klarer disse 3 aktørene også å få med seg Ventelo og TDC etter hvert samtidig som løsningene blir gode har de alle muligheter for å lykkes.
Da når de alle mobilkunder i Norge. De har infrastrukturen for å overføre informasjon og de har kundedata.
Men «time to market» er nå.
Det pågår ulike posisjoneringskamper verden rundt i disse dager for å få en del av mobilbetalingsmarkedet. De store analysebyråene strør om seg med store tall om hvor stort dette markedet vil bli. Den eller de som først klarer å ta posisjonen i Norge med en løsningen som setter standarden for fremtidens mobilbetaling vil definitivt havne i førersetet for det norske markedet.
Blir det rusk i samarbeidet mellom operatørene står mange andre aktører klare for å ta denne posisjonen. Men operatørene viser samarbeidsvilje, de har kundene, infrastrukturen, forhandlere og dyktige medarbeidere og viser nå at de mener alvor med mobilbetaling.
Marius Halle 